Hvordan unngå at måltidet blir en kamp

Les mer om våre studier innen kosthold og ernæring →

Neofobi eller kresenhet?

Neo betyr ny og fobi står for frykt. I dette tilfellet handler det for barnet om en frykt for ny eller ukjent mat. Denne fasen opptrer ofte rundt 1,5 års alder og når toppen rundt 2 års alder. Hos de fleste avtar fasen gradvis, men det er også normalt at skepsisen for ny mat varer opp til 6 års alder. 

Kresenhet handler om å ha et mer begrenset utvalg av matvarer og en mer generell skepsis til matvarer, både kjent og ny mat. Dette kan bli en utfordring hvis variasjonen av matvarer begrenses så mye at det går ut over inntaket av de essensielle næringsstoffer, og ofte er det nettopp de næringsrike og sunne matvarene som avvises. Konsistens, smak, temperatur og farge kan påvirke om barnet vil spise enkelte matvarer. 

Ikke kast inn kjøkkenhåndkleet! 

Det er forståelig at frustrasjon og bekymringer rundt barnets inntak kan oppstå når maten avvises gang på gang, men at måltidet skal være en positiv arena må fortsatt være i fokus. Fortvilelse og negativ kommunikasjon virke inn på barnets selvfølelse, og kan dermed bidra til at barnet utvikler et vanskelig forhold til mat. Det er derfor viktig at barnet blir møtt av tålmodige voksne, som ikke presser eller tvinger barnet til å smake eller spise opp.

Alle kommer ikke til å like alt, men ikke gi opp motstanden så lett. Å bli trygg på en ny smak kan ta opp til 15 forsøk! Jo flere smaker barnet får utforske, desto større sannsynlighet er det for at barnet utvikler en bredere smakspreferanse. I perioden før den neofobiske fasen er barnet faktisk mer åpen og mottakelig for nye smaker. Det å starte tidlig med å tilby barnet ulike smaker og konsistens kan derfor være forebyggende. Et “kresent” barn som ikke får utforske matvarene igjen vil heller ikke få muligheten til å overkomme matfrykten. 

Gode rutiner skaper trygghet

Det er vanlig at foreldre opplever at barnet spiser enkelte matvarer i barnehagen, men når mor eller far lager lignende mat hjemme knipes munnen igjen. Fellesskapet rundt et måltid gjør at barnehager, SFO og skoler er arenaer med en gylden mulighet til å la barna utforske og bli trygge på nye og andre smaker. Ulike mataktiviteter er et flott pedagogisk virkemiddel, som kan dekke flere deler av rammeplanen.

Når barnet nekter å spise maten som blir servert bør det unngås lage en egen “spesialmiddag”. Dette kan resultere i at barnet etablerer en vane om at det bare er å lukke igjen munnen neste gang, og kan gjøre jobben med å introdusere nye matvarer enda vanskeligere. Et barn som utvikler seg normalt vil tilpasse matinntaket etter behov og sult. Blir matinntaket lite til middag, vil de justere det med å spise mer til neste måltid. Ved å minimere småspising mellom måltidene vil barnet få tid til å bli sultent til hovedmåltidene. Ha fokus på å servere sunn mat regelmessig og la barnet få styre mengden. Introduksjon av nye matvarer kan oppleves som mindre skremmende for barnet om det blir servert sammen med noe de kjenner godt til, og for noen kan det også være til hjelp at matvarene ligger hver for seg på fatet. 

Gode råd for å skape et godt måltid

• Tilby barnet den samme matvaren, men tilberedt på en annen måte - eks. rå gulrot og kokt gulrot har ulik konsistens og noe endret smak.
• La barnet få bli med på matlagingen og utforske maten. Bruk sansene.
• Lur inn næringsrike råvarer i sauser, supper og smoothier.
• Finn på morsomme navn på matrettene - eks. “Monsterpannekaker” på pannekaker med spinat i røren.
• Vær gode rollemodeller og spis den samme maten som barna. 
• Skap god stemning rundt bordet og eliminer forstyrrende elementer
• Ha alltid noe på bordet som barnet liker.